Slik som Stugu hevder, kan historie brukes til så mangt. Så og si alt rundt oss er historie. Det kan for eksempel være om menneskenes opprinnelse, hvor vi kommer fra, og hvem vi er. Historie kan også være mindr
e ting, som historie i gjenstander rundt oss. Historie er noe som har skjedd, men også noe som skjer akkurat nå. Historien skrives stadig. Vi tenker gjerne ikke over alle måtene vi kan bruke historie på. Den kan b
rukes til å unngå at historiske tragedier skjer igjen, hjelpe oss å forstå hvorfor ulike kulturer har de ideologiene, tradisjonene og tankesettene de har, og bruke dette til å forstå hverandre. Vi kan bruke historie til å forsterke vår egen ideologi, eller til å lage TV-spill og filmer, skjønnlitteratur og ellers til å forstå det dagligdagse. Videre i teksten vil vi gå inn på ulike typer historiebruk vi gjerne ikke tenker over, men som kan oppleves oftere enn man tror.
Moralsk historiebruk
Når man bruker historien som «moralsk historiebruk», betyr det at man tar historiske hendelser og snakker om dem på en måte som blir til fordel for en selv. Da utelater man gjerne deler av den historiske hendelsen, slik at det en selv ønsker å fremme, og bruke til fordel for sin ideologi, virker mer legitimt. Man kan si at man ikke forteller «hele sannheten». Det kan gjøres for å få støtte opp om sin sak, og for å få flere tilhengere. Et dagsaktuelt eksempel kan være i politikk. I Fremskrittspartiets (FRP) politiske kampanje i forbindelse med kommunevalget 2015, har de en videosnutt hvor de argumenterer for at Norge ikke skal ta inn så mange syriske flyktninger, men heller hjelpe dem der de er. De begrunner det med at det økonomisk kan gå utover skole, eldreomsorg og samferdsel å ta inn 8000 syriske flyktninger, slik regjeringen ønsker. De vil heller hjelpe en million syriske flyktninger der de er, noe som kan virke helt legitimt, når vi ser på antallet som i følge FRP vil få hjelp. Det som ikke kommer frem i videoen er at det koster penger å hjelpe en million mennesker, samt at flyktninger jo er på flukt, altså ikke på et bestemt område, hvilket kan gjøre hjelpearbeidet vanskelig.
Politisk Pedagogisk Historiebruk
Politisk Pedagogisk historiebruk har som nevnt noen likhetstrekk til kommersiell- historiebruk, slik at denne historiebruken vekker følelser og reaksjoner hos mottakerne. Forskjellen ligger der den politisk- pedagogiske historiebruken skal sammenligne historiske hendelser fra fortiden med nåtiden. Det vil si at forholdet mellom nåtid og fortid forenkles. Det er også mulig at under debatter kan det bli diskutert både likheter og ulikheter.
Et godt eksempel på dette er forholdet mellom Ukraina og Russland som er aktuell i dag, på bakgrunn av disse landenes fortid. Vi kan ta for oss forholdet mellom Ukrainakonflikten og Krimkrigen, der Tsar Aleksander møtte på noen problemer med hvordan det politiske systemet var bygget opp i Russland. Mens Vest- Europa ikke styrte befolkningene på et politisk synspunkt, var det Tsaren i Russland som hadde kontroll over befolkningen, og om befolkningen var uenige med Tsarens beslutninger var det lite konstruktivt å protestere imot eller gjør opprør. Dette kan vi sammenligne med situasjonen i dag, der Putin vil ha kontroll over hele Ukraina på samme måte som Tsaren. Befolkningen i Krim øya er uenige med hans beslutning, der han ikke vil at staten skal være en del av EU (Den Europeiske Unionen). Befolkningen ifra Krim er uenige i hans beslutning og dette førte til en borgerkrig mellom Ukraina og krim- øya. Dette vekker reaksjoner i dag hos mange personer, særlig hos medlemmene i EU- land, som i dag må ta imot flyktninger som flykter fra konflikten og søker hjelp og et nytt fremtid i andre land i Europa.
Ideologisk historiebruk.
Ideologisk historiebruk går ut på at man bruker historien for å fremme eller kritisere en ideologi utifra sitt eget perspektiv. For eksempel å hylle krigsveteraner sine bragder gjennom historie for å rettferdiggjøre krigen og styrke nasjonalfølelsen til befolkningen. En kan fort blande mellom ideologisk historiebruk og vitenskaplige historiebruk. Hovedforskjellen er at ideologisk historiebruk ikke trenger å være historisk korrekt. Det er kanskje dette som gjør at ideologisk historiebruk har vært flittig brukt av statsledere og adelen til å få de store folkemassene til å følge deres ideologi og prinsipper opp gjennom tidene til den dag i dag.
Ideologisk historie er blant annet hyppig brukt i politikken fordi det er en lett måte å styrke partiene sin politiske ideologi. Et eksempel er et argument som var mye brukt for å få innført KRLE i norsk skole. For-partiene argumenterte med at kristendommen er en del av norsk tradisjon og historie og at man derfor burde prioritere kristendommen fremfor andre religioner i religionsfaget på norsk grunnskole. Historie er jo noe alle mennesker kjenner til derfor er det lett å appellere med historien som argument for sin politikk, religion, livssyn og nasjonalitet.
Kommersiell Historiebruk
Kommersiell historiebruk er på mange måter lik politisk-pedagogisk og moralsk historiebruk, i den forstand at alle gjerne benytter seg av historiske hendelser som vekker følelser hos folk. Forskjellen ligger i at kommersiell historiebruk ikke har noe oppdragende eller politisk formål, men brukes heller til å selge produkter eller tiltrekke turisme.
Et nærliggende eksempel på kommersiell historiebruk er olavsfestdagene her i Trondheim. Navnet på festivalen kommer fra den kjente vikingkongen Olav Haraldsson, eller Olav den hellige. Det som gjør at det historiske aspektet med festivalen appellerer er tradisjonene rundt markeringen av Olsok i Trondheim, og ikke minst at Olav den hellige er en av Norges mest kjente historiske personer. Programmet til olavsfestdagene består av konserter, gudstjenester, utstillinger, et middelalder marked og diverse andre arrangementer.
Et godt eksempel på kommersiell historiebruk under olavsfestdagene er middelalder markedet, der det selges produkter som imiterer håndverk og produksjonsteknikker fra middelalderen opp til 1800-tallet. Formålet ved markedet er ikke å oppdra eller skape en debatt, men å bruke historien til å skape et kulturarrangement der folk kan kjøpe produkter med en historisk profil, delta på aktiviteter og bli underholdt. Det som gjør at produktene og aktivitetene selger, er forholdet folk har til middelalderen og historiene rundt Olav den hellige.
Kilder:
Moralsk Historiebruk:
https://frp.no/hva-vi-mener/syriasaken (nedlastingsdato: 3/9-15)
http://www.historia2.se/historia123/?p=1065 (nedlastingsdato: 3/9-15)
Ideologisk Historiebruk:
http://hakandanielsson.se/hip1/historiebruksovning.pdf
Komersiell Historiebruk:
Politisk Pedagogisk Historiebruk:
https://exfac0015.wordpress.com/2015/08/29/politisk-pedagogisk-historiebruk/#comments
exfaktor 